Gjør skritt til gode gjerninger: Slik arrangerer du en skrittutfordring for veldedighet som hele bedriften støtter opp om

Alle trivselsprogrammer møter før eller siden den samme veggen: De som blir med på utfordringene, er de som allerede er aktive, mens de du aller helst ville nå, blir stående på sidelinjen. Du kan justere premiene, korte ned formatet og tone ned konkurransen, men likevel er det de samme kjente ansiktene som dukker opp, mens resten vinker høflig på avstand. Opplegg bygget på konkurranse tiltrekker seg konkurransemennesker, og de fleste ansatte ser ikke på seg selv slik.

Ett format bryter gjennom denne veggen mer effektivt enn en smartere konkurranse: en skrittutfordring for veldedighet. Bedriften gjør felles bevegelse om til en donasjon, og plutselig bidrar hvert skritt alle tar – i god eller dårlig form, raskt eller sakte – til noe konkret. Spørsmålet «kan jeg vinne?», som de fleste svarer nei på før de stille trekker seg unna, blir erstattet av «betyr bidraget mitt noe?», som alle kan svare ja på.

Veldedighetsutfordringer i praksis

Dette er ikke bare teori. Den estiske produsenten av fornybar energi Utilitas arrangerte en gåutfordring der skritt ble omgjort til donasjoner til familier som trengte hjelp. Partnerbedriften Tallinna Vesi ble også med, og rundt 260 personer deltok. I utfordringen Step Your Way to Christmas gikk 141 ansatte fra seks bedrifter, blant annet Bolt, Veriff og Adcash, 21,5 millioner skritt på tre uker. Hver bedrift donerte til et selvvalgt veldedig formål basert på de ansattes aktivitet. Testlio og Ramirent Baltic har gjennomført sine egne varianter.

Det finnes også forskning som støtter dette. I et eksperiment utført av økonomen Alex Imas la folk inn større fysisk innsats når en liten belønning gikk til veldedighet, enn når den samme belønningen gikk til dem selv.

Et konkret eksempel: I 2021 gikk 141 ansatte fra seks bedrifter til sammen 21,4 millioner skritt for veldedighet. Les historien: Step Your Way to Christmas.

Slik fungerer det: Skritt inn, penger ut

Kjernen i en veldedighetsutfordring er en omregningssats som kunngjøres på forhånd. Bedriften lover for eksempel én dollar eller euro for hver 10 000 skritt deltakerne registrerer til sammen i løpet av utfordringen. Alternativt setter den av en fast pott, for eksempel 3 000 dollar til en lokal matsentral, som utløses når bedriften samlet passerer en milepæl på kanskje 25 millioner skritt. Alle blir med, alles skritt går inn i én felles sum, og summen bidrar til noe konkret.

Dette er i bunn og grunn et felles mål: ett stort mål som hele bedriften jobber mot, i stedet for en resultatliste som rangerer folk opp mot hverandre. Det valget har større betydning enn det kan virke som. I en konkurransepreget utfordring teller den enkeltes skritt bare i forhold til alle andres, og det å ligge under gjennomsnittet føles som å tape, uansett hvor vennlig opplegget presenteres. I en felles utfordring finnes det ikke noe «under gjennomsnittet». Det finnes bare en pott, og hvert skritt får den til å vokse. Den ansatte som klarer 4 000 skritt om dagen, havner ikke på 212. plass, men bidrar med 120 000 skritt og, med én dollar per 10 000 skritt, rundt tolv dollar til matsentralen i løpet av måneden.

Skritt er den naturlige valutaen fordi nesten alle tar dem, og fordi telefoner og aktivitetsmålere teller dem automatisk. Men det samme opplegget fungerer med treningsminutter eller distanse hvis dere har mange syklister og svømmere blant de ansatte. Uansett måleenhet gjelder de samme prinsippene: ett felles mål, én offentlig omregningssats og ett godt formål.

Derfor når det dem konkurranser ikke når

Tre drivkrefter gjør veldedighetsutfordringer spesielt gode til å få folk med. Det er verdt å forstå dem, slik at du tar vare på dem når du utformer opplegget.

For mange slår mening premier. Gavekort og heder og ære motiverer noen. Andre blir direkte avskrekket og oppfatter hele opplegget som en lek for dem som allerede er i god form. De samme menneskene tar gjerne en ekstra runde rundt parkeringsplassen hvis det bidrar til måltider, kreftforskning eller dyrebeskyttelsen to kvartaler fra kontoret. I vår egen undersøkelse blant arrangører av trivselstiltak oppga 35 % donasjoner til veldedighet som en av belønningene de ansatte liker.

Det fjerner ubehaget. En lite omtalt grunn til at mange unngår skrittutfordringer, er ikke latskap, men følelsen av å bli eksponert: En resultatliste er en offentlig rangering av kroppens prestasjoner. For den som er i dårlig form, skadet, eldre eller bare ønsker privatliv, er det en god grunn til å holde seg unna. Når resultatet er felles, blir ingens tall en dom over dem. Det dere fremhever i kommunikasjonen, er den samlede summen som stiger mot målet.

Små bidrag teller også. I en konkurranse er en beskjeden innsats verdiløs fordi du uansett aldri ville nådd opp. I en veldedighetsutfordring har en beskjeden innsats en helt konkret pengeverdi. Det endrer regnestykket for den som er i tvil om å delta på dag én, og fortsetter å gjøre det på dag nitten, når motivasjonen daler og forskjellen mellom å gå og ikke gå er om potten vokser i kveld.

Ett stort mål eller flere milepæler?

Det enkleste opplegget er ett felles mål: 30 millioner skritt på 30 dager utløser hele donasjonen. Det er ryddig og lett å kommunisere, men har en kjent svakhet: Ett enkelt tall langt der fremme kan føles abstrakt i uke én og demotiverende i uke tre hvis dere ligger etter skjema.

For de fleste bedrifter er en milepælstrapp et bedre opplegg. Del potten i deler: De første 8 millioner skrittene utløser 1 000 dollar til formålet, de neste 8 millionene utløser nye 1 000 dollar, og så videre. Øverst legger dere en ekstra ambisiøs milepæl som bedriften bare når hvis deltakelsen er eksepsjonelt god. Hver milepæl som passeres, er en konkret seier dere kan kunngjøre, og hver kunngjøring gir ny fart mot neste delmål. En slik trapp beskytter dere også mot det verste utfallet med ett enkelt mål: en utfordring som så vidt bommer og ikke utløser noen donasjon, slik at en måned med velvilje ender med en bitter ettersmak. Med en trapp er en utfordring som når tre av fire milepæler, fortsatt en suksess med en konkret donasjon å vise til.

Uansett hva dere velger, bør utfordringen vare i tre eller fire uker. Veldedighetsutfordringer drives av følelser, og omtrent så lenge varer drivkraften før formatet trenger en pause.

La de ansatte velge formålet

En vanlig feil når man planlegger en veldedighetsutfordring, er å velge formålet på et møterom. Når ledelsen velger organisasjonen, er utfordringen bedriftens prosjekt. Når de ansatte velger, er den deres.

En god fremgangsmåte er en kortliste og en avstemning. HR velger ut tre til fem kvalitetssikrede alternativer. Det holder dere unna splittende formål og sikrer at både økonomi- og juridisk avdeling kan godta alle alternativene. Deretter velger de ansatte. Ta med minst ett lokalt formål på hver kortliste. En nasjonal organisasjon er et godt, men abstrakt valg. Matsentralen kollegene kjører forbi, barnesykehuset der noens barn fikk behandling, og dyreinternatet der en kollega er frivillig, har ansikter og historier knyttet til seg. Og det er historier som skaper liv i utfordringschatten. For distribuerte og internasjonale team kan dere enten la hvert land stemme på sitt eget lokale formål eller velge ett globalt formål sammen med et lokalt formål for hvert kontor. I Step Your Way to Christmas valgte hver bedrift ganske enkelt sin egen veldedige organisasjon.

Åpenhet er avgjørende

En veldedighetsutfordring bygger på tillit, og tillit har tre enkle regler. Kunngjør omregningssatsen og maksbeløpet før noen tar et eneste skritt. Vage løfter om å «donere basert på resultatene» oppfattes som at bedriften tar forbehold, og ødelegger magien. Rapporter fremgangen ukentlig – registrerte skritt, passerte milepæler og beløpet som er utløst så langt – på samme sted hver uke, slik at folk vet hvor de skal se. Og til slutt: Vis kvitteringen. Del den faktiske donasjonsbekreftelsen, gjerne sammen med et bilde eller en takkehilsen fra organisasjonen.

Ikke undervurder det siste innlegget. Kvitteringen, det konkrete beviset på at uker med vanlig gåing ble til ekte penger til et ekte formål, er ofte det mest delte interne innholdet en utfordring skaper. Folk tar skjermbilder og sender dem til familien. Det er øyeblikket utfordringen går fra å være en aktivitet til å bli et minne, og grunnen til at folk blir med på den neste uten å måtte spørres to ganger. Hvis resultatet ikke når opp til det dere lovet, må dere også si det tydelig. Åpenhet om at dere nesten nådde målet, bevarer mer tillit enn taushet.

Pengene og historien utenfor bedriften

Økonomiavdelingen vil spørre hva dette koster, så ha tallene klare. Sett alltid et tak på donasjonen: Et løfte om et beløp per skritt uten øvre grense er en åpen økonomisk forpliktelse som fort kan få hele opplegget stoppet. Med et tak er det bare en budsjettpost. For en mellomstor bedrift er en pott på noen tusen dollar eller euro nok til å holde motivasjonen oppe i en måned. Drivkraften kommer fra fellesskapet og formålet, ikke fra selve beløpet. Sammenlignet med det bedrifter ofte bruker på én enkelt teamsamling, er dette et av de rimeligste virkemidlene for å skape engasjement.

Verdien stopper heller ikke ved kontordøren. En veldedighetsutfordring er en historie som er verdt å fortelle utad, på en måte en intern skrittkonkurranse aldri er. Den hører hjemme på karrieresiden og i rekrutteringssamtaler, fordi en setning som «våre ansatte gikk 28 millioner skritt og finansierte 12 000 måltider» er et svar med dokumentasjon. Lokale formål tiltrekker seg lokalpressen oftere enn du kanskje tror, kundene legger merke til det, og partnerbedrifter kan til og med bli med, slik Tallinna Vesi gjorde sammen med Utilitas. Ingenting av dette bør være grunnen til at dere arrangerer utfordringen, men det er en reell gevinst som det er rimelig å nevne når dere argumenterer for opplegget internt.

Når passer det å arrangere en?

Kalenderen byr på naturlige anledninger hele året: Rosa sløyfe-aksjonen i oktober, Movember i november, julegaver til gode formål i desember og veldedighetsløp om våren. En utfordring som settes opp noen uker før en av disse, kan hente både tema, aktuelle formål og energi derfra. Slutten av året passer spesielt godt, fordi innlegget med kvitteringen kommer akkurat når folk tenker på å gi.

Veldedighetsutfordringer i YuMuuv

En veldedighetsutfordring kan settes opp som en vanlig YuMuuv-utfordring. Skritt synkroniseres automatisk fra Apple Health, Health Connect, Garmin, Fitbit, Polar og andre støttede apper og aktivitetsmålere, så ingen trenger å registrere noe manuelt. Når du oppretter utfordringen:

• Mål: Velg en skritt- eller distanseutfordring med et totalmål og felles mål aktivert, slik at alles aktivitet samles i ett felles tall.
• Milepæler: Sett målet til den høyeste milepælen, og kunngjør hvert delmål i utfordringschatten når det er nådd.
• Flere kontorer eller bedrifter: Legg til en resultatliste for lag eller land basert på gjennomsnitt (AVG), slik at størrelsen ikke avgjør resultatet.
• Oppdateringer og kvitteringen: Del ukentlig fremgang og den endelige donasjonsbekreftelsen i utfordringschatten, som støtter bilder og videoer.

Selve donasjonen står dere for, men bevegelsen som utløser den, og den felles historien rundt den, er akkurat det plattformen er laget for å samle. Du finner flere slike historier blant våre kundehistorier.

Planlegger du en veldedighetsutfordring? Bestill en demo av YuMuuv, så hjelper vi deg med å sette opp målet, milepælene og lagstrukturen.