De travleste i bedriften: Trivselsutfordringer som fungerer for foreldre i jobb

Alle trivselsprogrammer har en gruppe de mister i det stille, og i de fleste bedrifter er det foreldre i jobb. Ikke fordi foreldre ikke bryr seg om helsen sin — spør hvilken som helst småbarnsforelder hva de ville gitt for én natt med uavbrutt søvn — men fordi vanlige utfordringer bygger på noe foreldre ikke har: ledig tid i løpet av dagen. Fellesløpingen kl. 18 skjer midt i hentingen. Lunsjtimen med trening faller i den eneste ledige halvtimen som kunne vært brukt til å ringe barnelegen. Helgeturen kolliderer med bursdagen, fotballkampen og handleturen som sørger for mat til hele gjengen.

Så foreldre ser kunngjøringen om utfordringen, regner på det i omtrent fire sekunder og lar være å melde seg på. De klager sjelden. De blir bare ikke med, helt i det stille, og deltakertallene får et hull akkurat der menneskene som trenger restitusjon, bevegelse og et øyeblikk til å føle seg som seg selv aller mest, befinner seg. Den gode nyheten er at løsningen først og fremst ligger i utformingen. Og det finnes et riktig tidspunkt på året å gjøre det på, som vi kommer tilbake til.

En dag uten ledige luker

Begynn med å ta foreldrenes hverdag på alvor som en ramme for utformingen. En typisk familie med skolebarn og to foreldre i jobb følger en tidsplan med like lite slingringsmonn som en flyrute: stå opp, gi mat, kle på, pakke matbokser, følge til skolen, jobbe, hente eller ordne aktiviteter etter skoletid, lage middag, gjøre lekser, bade, forhandle om leggetid — og så en rest av kvelden der valget står mellom klesvasken, innboksen, partneren og å sovne. Ingen luke i den dagen er merket «helse og trivsel». Det finnes ingen ledige luker i det hele tatt. Enhver utfordring som krever en ny tidsblokk, ber forelderen hente den tiden et annet sted — og det finnes ikke noe annet sted.

Derfor preller velmente helseråd så ofte av på foreldre. «Bare ta en halvtime for deg selv» er ikke et råd, men et regnestykke som ikke går opp. Løsningen er ikke å rydde plass til mer tid. Den er å knytte gode helsevaner til tiden som allerede finnes. Atferdsforskere kaller dette vanestabling.

Se på foreldrenes dag igjen, men tell bevegelse i stedet for minutter denne gangen. Turen til skolen og hjem — to ganger, for barna skal jo hentes også — blir et par tusen skritt. Timen på lekeplassen består av knebøy, utfall, spurter etter en løpsk sparkesykkel og å løfte et barn opp i klatrestativet for førtiende gang. Å bære en sovende fireåring opp trappen er bæring med belastning som ville fått et anerkjennende nikk på ethvert treningssenter. Å sykle med barna på lørdag er sykling. Alt teller, men det meste er usynlig for programmer bygget på ideen om at trening er en egen, planlagt aktivitet uten barn.

Perspektivet det er verdt å ta inn over seg — både for HR og foreldrene selv — er at bevegelse sammen med familien ikke gir mindre helsegevinst. Det gir dobbel gevinst. Forelderen som går til skolen i stedet for å kjøre, får skrittene, og barnet får vanen, den friske luften og ti minutter med en rolig samtale som bilturen aldri gir. En utfordring som teller skoleveien, senker ikke listen. Den måler faktisk atferd som faktisk gir bedre helse, samtidig som den i det stille legger grunnlaget for neste generasjons vaner.

Problemet med dårlig samvittighet

Det finnes en annen, mindre omtalt grunn til at foreldre unngår trivselsutfordringer, og det handler ikke om logistikk. Det handler om dårlig samvittighet. For en forelder er «egentid» aldri gratis — det er tid noen andre må dekke opp for. Løpeturen kl. 18 betyr at partneren tar middagen alene, at en besteforelder kjører tvers gjennom byen, eller at barna får enda en time foran skjermen. Hver helseaktivitet som fremstilles som et avbrekk fra familielivet, har en pris familien må betale. Og de fleste foreldre synes de fleste dager at prisen er for høy. Programmer som legger vekt på å unne seg noe — du fortjener dette, ta deg tid til deg selv — øker utilsiktet denne prisen ved å få aktiviteten til å virke som selvpleie som må forsvares.

Løsningen er det samme perspektivskiftet, sett fra den andre siden. Aktiviteter der barna er med, gir ingen dårlig samvittighet. Ingen føler seg egoistisk på en sykkeltur med familien, en gåtur til skolen eller tjue minutter med ball i hagen. Hvis utfordringen belønner slike ting, har du ikke bare fjernet en praktisk barriere — du har også fjernet den følelsesmessige, som for mange foreldre var den største av de to.

Prinsipper som inkluderer foreldre

Dette gir noen prinsipper som er verdt å bruke i alle utfordringer dere arrangerer. Et program som fungerer for dem som har aller minst tid i bedriften, fungerer nemlig for alle.

For det første: Bygg inn rom for at ikke alt går etter planen. En foreldremåned inneholder alltid uken med ørebetennelse, uken med skoleforestilling og uken da alt raknet. En utfordring som krever tretti perfekte dager, er over for den forelderen på dag seks, og vedkommende blir ikke med neste gang. Et mål om regelmessighet (nå dagsmålet for eksempel femten eller tjue av tretti dager) forteller deltakerne fra start at også uperfekte måneder teller. Dette ene grepet gjør mer for foreldres deltakelse enn all verdens oppmuntrende kommunikasjon, fordi det passer med livet de faktisk lever. Femten dager med en god vane i en kaotisk måned er ikke en senket standard; det er en seier, og opplegget bør gjenspeile det. (Les mer om hvorfor dette fungerer i psykologien bak sammenhengende rekker.)

For det andre: Ikke legg noe til faste tidspunkter. Faste arrangementer — fellesløping, direktesendte timer, hva som helst i lunsjen — utelukker alle som ikke kan være der akkurat da, og foreldre kan nesten aldri være der akkurat da. Utfordringer der aktiviteten teller uansett når den skjer, og uansett hvor oppstykket den er, er det eneste formatet som passer en oppstykket dag. Ti minutter med bevegelse kl. 06.40, gåturen til skolen kl. 08.15, lekeplassen kl. 17.30 — summen blir god selv om ingen enkeltøkt ligner på trening.

For det tredje: Gjør det så enkelt som mulig å delta. Foreldre gir en utfordring omtrent like mye oppmerksomhet som det meste annet utenfor familien: rundt nitti sekunder. Automatisk registrering fra telefonen i lommen tar seg av skritt og distanse uten at de trenger å gjøre noe. Og for alt annet er manuell registrering foreldrenes beste venn — for smartklokken er den som aldri ble ladet, og som ligger på nattbordet ved siden av bibliotekboken som aldri ble levert. En utfordring der man kan registrere gårsdagens familietur eller nattens søvn etter hukommelsen, på ti sekunder mens pastaen koker, hindrer at ukene der alt rakner, blir ukene der folk faller fra.

Formater som fungerer i praksis

Her er noen konkrete opplegg som alle bygger på prinsippene over. Skoleveiutfordringen: en vanlig skrittutfordring, men med skoleveien som ramme i lanseringen — skrittene teller uansett når de tas, men budskapet forteller foreldrene at de allerede deltar gjennom rutinene sine. En slik vinkling koster lite og utgjør forskjellen mellom «enda en utfordring jeg ikke kan være med på» og «vent litt, dette gjør jeg jo allerede». Helgens familiebilde: Bruk utfordringschatten til å invitere til bilder av bevegelse sammen med barna — sykkelturen, ekspedisjonen i løvhaugen, turen fra sølepytt til sølepytt. Foreldre som aldri ville lagt ut en selfie fra treningssenteret, legger gjerne ut løvhaugen, og chatten fylles med en bedriftskultur foreldrene faktisk kjenner seg igjen i. Måneden for gode vaner: en hvilken som helst daglig vane — vann, søvn, utetid, ti minutter med bevegelse — med et romslig mål for antall dager i måneden, lansert når rutinene skal legges på nytt og tydelig presentert som tilpasset foreldrehverdagen.

Og ett opplegg til, som lett blir oversett: en privat utfordring som foreldrenes eget supplement. En forelder kan opprette en liten privat utfordring for opptil 10 personer, bare familien eller noen andre foreldre på kontoret, med et mål som passer livet deres, ved siden av bedriftens fellesopplegg. Noen ganger er bedriftens resultatliste helt feil målestokk for en som denne måneden regner fem gåturer til skolen i uken som en seier. Da kan en egen utfordring blant mennesker med de samme rammene være det rette. Veiledningen vår til aktivitetsutfordringer for familien viser hvordan du setter opp en.

Når bør dere starte? Når rutinene endres

Skolestart er den ene tiden på året da alle foreldrerutiner rives ned og bygges opp på nytt samtidig. Nye vekketider, nye reiseveier, ny hentelogistikk: Hele familiens timeplan er som våt sement i omtrent tre uker. Vaneforskning støtter at man bør bruke dette tidsvinduet. I et felteksperiment ledet av forskere fra University of Bath fungerte et tiltak for å endre hverdagsatferd bedre for personer som hadde flyttet de siste tre månedene, enn for personer med etablerte rutiner. Det er fordi brudd i rutinene gjør gamle vaner mer åpne for endring. Et holdepunkt for gode helsevaner som innføres mens sementen er våt (gåturen til skolen, de ti minuttene etter levering, den tidligere leggetiden skoleåret uansett krever), blir en del av rutinen og er der fortsatt i november. Det samme holdepunktet innført en måned senere må kjempe mot en timeplan som allerede har stivnet. Hvis dere gikk glipp av september, er de neste overgangene returen etter juleferien i januar og overgangen til sommerrutiner. Nystarteffekten er på deres side hver gang.

Et siste ord til HR: Foreldre vil ikke fortelle dere at programmet utelukker dem. De er gruppen som minst sannsynlig klager, og som mest sannsynlig bare uteblir fra deltakertallene — de har ikke overskudd til å gi tilbakemeldinger, og de har lang trening i å stille innrette seg etter ting som ikke er laget for dem. Så ikke vent på klagen. Se på hvem som blir med på utfordringene, legg merke til hvem som mangler, og tilpass opplegget til de travleste i bedriften. Da øker deltakelsen nettopp i gruppen dere var i ferd med å miste i det stille — og ofte vokser også noe som er vanskeligere å måle: foreldrenes følelse av at bedriften ser livet de faktisk lever.

Foreldrevennlige utfordringer i YuMuuv

Alt dette passer godt inn i YuMuuv. Skritt og distanse synkroniseres automatisk fra telefonen, så det trengs verken aktivitetsklokke eller faste laderutiner. Søvn, vanninntak, utetid og andre vaner som passer familielivet, er aktiviteter med manuell registrering i listen over utfordringsaktiviteter. De registreres på sekunder med +Dagbok-knappen. Når du oppretter en utfordring, velger du et dagsmål og beskriver målet i lanseringsmeldingen som femten eller tjue av tretti dager. Utfordringschatten gir plass til familiebilder fra helgen, og private utfordringer gir foreldrene et eget opplegg i familiestørrelse. Ingenting av dette gjør dagen lengre for foreldrene. Det sørger bare for at de gode helsevanene de allerede har, endelig teller.

For flere ideer som fungerer utenfor treningssenteret, se våre trivselsutfordringer uten trening og les hvorfor søvn hører hjemme i trivselsprogrammet.

Vil dere ha et program som fungerer for de travleste medarbeiderne? Bestill en YuMuuv-demo, så hjelper vi dere med å utforme foreldrevennlige utfordringer.