Utnytt medvinden i 2. kvartal: Sats på helse og trivsel når motivasjonen er høy

Hver januar skjer det samme. Bedrifter lanserer tiltak for helse og trivsel i takt med nyårsenergien. Ansatte melder seg på, fulle av optimisme og tro på en ny start. Men innen valentinsdagen har deltakelsen stupt. Treningskortene blir liggende ubrukt. Helseportalen samler digitalt støv. Ledelsen går stille videre til andre prioriteringer.

Det er ikke fordi folk ikke bryr seg om helse og trivsel. Det er fordi januar er et elendig tidspunkt å bygge varige vaner på. Dagene er korte og kalde. Folk kjenner fortsatt på slitasjen etter høytiden. Og presset om «nytt år, nytt deg» gjør sunne vaner til en plikt, i stedet for noe folk faktisk har lyst til.

Men det finnes et tidsvindu som de fleste virksomheter overser helt — en periode av året der forholdene for å engasjere folk i helse og trivsel er nesten urettferdig gode. Det er 2. kvartal. Og hvis du ikke utnytter det, kjemper du mot strømmen i stedet for å flyte med.

Hvorfor januar mislykkes og april fungerer

De fleste av oss kjenner mønsteret: I januar er treningssentrene fulle, men i februar har det blitt glissent. Mange nyttårsforsetter blekner i løpet av noen uker. Entusiasmen er ekte. Gjennomføringsevnen er det ofte ikke.

Årsaken ligger først og fremst i omgivelsene. I januar jobber alt imot deg. Lite dagslys tapper oss for energi og påvirker humøret. Kulden gjør at all utendørsaktivitet føles som et ork. Folk henter seg inn etter høytidens pengebruk og sosiale maraton. Motivasjonen er kunstig — styrt av kalenderen, ikke av hvordan folk faktisk har det.

I april er situasjonen snudd på hodet.

Forskning publisert i The Lancet viste at hjernens produksjon av serotonin er direkte knyttet til hvor lenge vi utsettes for sterkt sollys — og at den er på sitt laveste om vinteren. Når våren kommer og dagene blir lengre, stiger serotoninnivåene naturlig. Folk får mer energi, blir mer optimistiske og mer åpne for endring. Det er ikke motivasjonsteori. Det er nevrokjemi som jobber i din favør.

I tillegg kommer de praktiske faktorene: Varmere vær gjør gåturer, sykling og utendørsaktiviteter fristende igjen. Det blir mer rom for sosialt samvær. Tåken av frister og medarbeidersamtaler fra 1. kvartal letter. Ansatte er ikke bare villige til å bli med på helsetiltak — de er allerede godt på vei av seg selv. Omgivelsene gjør mye av jobben for deg.

Det er medvinden i 2. kvartal. Og virksomhetene som ser den, har et stort forsprang på dem som fortsatt sitter fast i januartankegangen.

Slitasjen etter 1. kvartal gir deg en mulighet

Her er noe vi snakker for lite om: 1. kvartal er utmattende. Med årsplanlegging, målsetting, medarbeidersamtaler og presset om å starte året sterkt, går de fleste ansatte inn i april med stress de har samlet opp gjennom tre måneder.

Gallups globale undersøkelser viser at rundt fire av ti ansatte opplever mye stress på en vanlig dag. Legg til et krevende første kvartal, og mange går inn i april med en oppsamlet belastning. De er ikke bare åpne for tiltak for helse og trivsel. De trenger dem.

Det er dette som gjør 2. kvartal så godt egnet til å få folk i gang. Du ber ikke ansatte om å legge enda en ting på toppen av en allerede overveldende start på året. Du tilbyr en ventil akkurat når de trenger den. En vårutfordring for helse og trivsel føles ikke som enda et bedriftstiltak — den føles som et friskt pust. Bokstavelig talt.

Her spiller også et psykologisk prinsipp inn. Forskere har identifisert nystarteffekten: Folk jobber mer aktivt mot mål etter tidsmessige milepæler, som starten på en ny uke, måned eller årstid. Januar får all oppmerksomheten, men starten på et nytt kvartal og overgangen til en ny årstid er også anledninger til å begynne på nytt.

Budsjettfordelen ingen snakker om

Det finnes også en praktisk side ved 2. kvartal som handler om mer enn motivasjon og humør: penger.

Mange virksomheter har budsjetter som følger kalenderåret, og bruker derfor 1. kvartal på å ferdigstille planer og få godkjenninger. I 2. kvartal er midlene fordelt, fullmaktene avklart, og HR-teamene har faktisk kapasitet til å lansere nye tiltak. Den organisatoriske beredskapen som manglet i januar — da alle fortsatt prøvde å avklare prioriteringene — er fullt på plass i april.

For bedrifter som vurderer plattformer for helse og trivsel, er 2. kvartal også et praktisk tidspunkt å ta en beslutning på: Det meste av året gjenstår fortsatt, slik at dere kan vise resultater, og det er nok tid til å planlegge aktiviteter for sommeren og høsten. Hvis virksomheten din har snakket om å investere i helse og trivsel, er det nå ord kan bli til handling.

Venter du til 3. kvartal, kjemper du mot sommerferien. Venter du til 4. kvartal, konkurrerer du med budsjettarbeid, årsoppsummeringer og førjulsmas. 2. kvartal er det åpne vinduet — kvartalet der vilje, ressurser og timing faktisk faller på plass.

Slik får du fart på helse og trivsel i 2. kvartal

Du har altså medvind. Hva gjør du med den?

De mest vellykkede oppstartene i 2. kvartal har noen fellestrekk som skiller dem fra januarmønsteret med brå oppslutning og raskt frafall.

De begynner i det små og bygger videre. Ikke prøv å lansere en omfattende, helårlig plattform for helse og trivsel i én enkelt kunngjøring. Begynn med en avgrenset vårutfordring — fire til seks uker, ett tydelig tema, enkelt å bli med. Få folk med ved å gjøre terskelen lav. En «Ny start i vår»-utfordring som kombinerer skrittregistrering, mål for vanninntak og daglige minutter med oppmerksomt nærvær, gir ansatte flere måter å delta på uten at det blir overveldende. Få ideer fra fem friske vårutfordringer for helse og trivsel og sunne vårutfordringer; vil du komme raskt i gang, kan du bruke lanseringsplanen vår på 7 dager.

De utnytter lysten til å være ute. 2. kvartal er den tiden på året da «kom deg ut» faktisk frister nesten alle. Gåutfordringer, utendørsaktiviteter med laget, bevegelsespauser i lunsjen — dette føles naturlig i april og mai på en måte det rett og slett ikke gjør i januar eller november. Bruk årstiden. Lag utfordringer som får folk opp av stolen og ut i dagslyset, der nevrokjemien allerede gjør jobben sin.

De satser på lag, ikke enkeltpersoner. Sosiale elementer gir målbare atferdsendringer: I den randomiserte STEP UP-studien førte sosiale spillelementer i skrittregistreringen til økt aktivitet. Konkurransegruppen gikk omtrent 920 flere skritt om dagen enn kontrollgruppen (Patel mfl., JAMA Internal Medicine, 2019). I 2. kvartal, når det sosiale overskuddet er naturlig større, er lagdynamikken særlig sterk. Folk vil være en del av noe, så gi dem et lag å høre til på.

De knytter tiltaket til noe større. De beste lanseringene i 2. kvartal presenteres ikke som enkeltstående arrangementer. De presenteres som starten på en kulturendring for helse og trivsel. «Dette er vårutfordringen vår — og den første av fire sesongutfordringer i år.» Den innrammingen gjør et engangstiltak til en historie de ansatte kan se seg selv i over tid. Den legger også til rette for sommer-, høst- og vinterutfordringer som bygger videre på grunnlaget fra 2. kvartal. Se kvartalsplanen med fire utfordringer for en enkel struktur, og slik forbereder du en sommerutfordring for neste steg.

Riktig timing gir ringvirkninger

Dette skjer når du setter i gang med helse og trivsel i 2. kvartal i stedet for i januar.

For det første får du høyere deltakelse fra start, fordi du spiller på naturlig motivasjon i stedet for å kjempe mot slitenheten etter høytiden. Folk melder seg ikke på av dårlig samvittighet — de melder seg på fordi de faktisk har lyst.

For det andre fullfører flere, fordi omgivelsene — dagslys, vær, energinivå og sosial åpenhet — holder engasjementet oppe gjennom hele utfordringen i stedet for å motarbeide det.

For det tredje har vanene som dannes under en vårutfordring, større sjanse for å vare, fordi de bygger på ekte motivasjon i stedet for kalenderstyrt press. Den ansatte som begynner å gå tur i lunsjen i april, vil med større sannsynlighet fortsatt gjøre det i juli enn den som startet en treningsrutine 2. januar.

Og for det fjerde gir en vellykket oppstart i 2. kvartal virksomheten et bevis på at tiltak for helse og trivsel virker. Når ledelsen ser høye deltakertall og positive tilbakemeldinger fra ansatte etter en vårutfordring, skifter samtalen fra «bør vi investere i helse og trivsel?» til «hvordan bygger vi videre på dette?». Det er en helt annen samtale — og den fører til varige investeringer i stedet for engangsforsøk.

Den virkelige risikoen er å vente

Mange virksomheter vil instinktivt fortsette å planlegge, vurdere og vente på det «perfekte tidspunktet». Men tallene for medarbeiderengasjement viser at det haster. Når engasjementet globalt er på historisk lave nivåer og halvparten av de ansatte ser etter sin neste mulighet, er det ikke kostnadsfritt å vente. Hvert kvartal du utsetter, er et kvartal der medarbeiderne dine er uengasjerte, stresset og kanskje på utkikk etter en annen jobb.

2. kvartal er ikke bare et praktisk tidspunkt. Det er et strategisk tidspunkt. Medvinden er reell — dagslyset, energien, budsjettene og psykologien bak en ny start. Men medvind varer ikke evig. Sommeren bringer ferie og kalenderkaos. Høsten bringer presset fra 4. kvartal. Og januar? Vi vet allerede hvordan det går.

Virksomhetene som handler i 2. kvartal, lanserer ikke bare en utfordring for helse og trivsel. De griper øyeblikket der alt — biologi, psykologi, budsjettsykluser og ansattes motivasjon — spiller på lag med dem.

Medvinden er her. Spørsmålet er om du vil utnytte den eller se den passere.

Klar til å gripe medvinden? Bestill en YuMuuv-demo og få vårutfordringen i gang på få dager.