Hvorfor alle moderne arbeidsplasser bør hjelpe ansatte med å skaffe seg en aktivitetsmåler

For ti år siden var aktivitetsmålere en kuriositet på håndleddene til triatleter og entusiaster som målte alt ved seg selv. I dag er de kanskje den mest personlige teknologien vi eier. Klokken på håndleddet, ringen på fingeren eller sensoren på brystet vet når vi har sovet dårlig, når hvilepulsen stiger til et nivå som kan tyde på sykdom, og når stresset faktisk ikke har lagt seg etter et krevende møte. Slik innsikt endrer atferd — og atferd er nettopp det arbeidsgivere har forsøkt å påvirke med budsjetter for helse og trivsel de siste tjue årene.

Poenget vi vil frem til i denne artikkelen, er enkelt. Hvis en bedrift er villig til å betale for en flott kaffemaskin, en ergonomisk stol eller støtte til trening, bør den også være villig til å gi alle ansatte som ønsker det, en aktivitetsmåler. Gevinsten er ikke bare teoretisk. Folk som faktisk kan se sine egne data, tar gjerne bedre valg om søvn, bevegelse og restitusjon. På jobb viser disse valgene seg som færre sykedager, jevnere energi og et sunnere forhold til de lange arbeidsdagene kunnskapsarbeid noen ganger krever.

Det oversette grepet for bedre produktivitet

De fleste tiltak for helse og trivsel på arbeidsplassen dreier seg fortsatt om det folk gjør på kontoret: hev- og senk-pulter, fruktkurver og en yogatime i ny og ne. Ingenting av dette er galt, men alt stopper klokken fem. Det gjør ikke en aktivitetsmåler. Den blir med den ansatte hjem, gjennom middag, søvn, helg, familiestress og endeløs nyhetsskrolling sent på kvelden. Det er nettopp her grunnlaget for langsiktig helse og trivsel legges.

Når noen kan se at hvilepulsen steg med fem slag i minuttet etter en uke med sene kvelder, eller at hjertefrekvensvariabiliteten har gått ned siden et stressende prosjekt startet, gjør dataene overtalelsesjobben for deg. Ingen HR-plakat, vennlig oppfordring fra lederen eller påminnelse på Slack er like overbevisende som en graf over egen kropp som forteller sannheten. Denne tilbakemeldingssløyfen er hele poenget.

For arbeidsgivere er regnestykket enkelt. En aktivitetsmåler i mellomklassen koster mindre enn ett besøk på en privatklinikk. Bedrifter som dekker enheten — selv delvis, selv som et engangsgode — får et verktøy for atferdsendring som er tilgjengelig døgnet rundt, til en brøkdel av det veiledning, ergonomiske kartlegginger eller sykefravær faktisk koster.

Slik kan støtte til aktivitetsmålere se ut

Det finnes ikke én riktig måte å gjøre dette på. Bedriftene som får mest ut av en ordning med aktivitetsmålere, velger gjerne én av noen få enkle modeller og holder seg til den.

Den første modellen er direkte innkjøp. Bedriften kjøper inn et parti enheter, deler dem ut til alle som ønsker en, og behandler dem som annet arbeidsutstyr. Dette fungerer godt i regulerte bransjer eller hybride team der standardisering er viktig.

Den andre er et tilskudd til helse og trivsel. Ansatte får et årlig beløp — for eksempel to hundre til fem hundre euro — som de kan bruke på en aktivitetsmåler etter eget valg eller andre produkter som fremmer helse og trivsel. Dette tar hensyn til at én ønsker en Garmin til terrengløping, en annen en Oura-ring for å følge med på søvnen, og en tredje bare vil ha bedre løpesko. Valgfriheten er poenget. (Sjekk lokale regler: I mange land kan støtte til enheter og tilskudd til helse og trivsel regnes som en skattepliktig fordel.)

Den tredje er en ordning med delt betaling. Bedriften dekker halvparten, og den ansatte dekker resten. Kostnadsdelingen øker faktisk engasjementet: Folk som har betalt noe for enheten, er mer tilbøyelige til å bruke den lenge nok til at vanen fester seg.

Uansett modell er prinsippet det samme. Enheten tilhører den ansatte, dataene tilhører den ansatte, og bedriftens rolle er å gjøre det enklere å komme i gang.

Sensorene som teller — og hva de forteller deg

En moderne aktivitetsmåler er ikke bare én enhet, men en samling sensorer pakket inn i et lite deksel. Hver av dem forteller noe forskjellig om det som skjer i kroppen. Å forstå hva de måler, er første steg mot å forstå hvorfor denne teknologien er mer enn en skritteller — selv om skrittelleren, som vi skal se, fortsatt gjør en overraskende stor del av jobben.

1. Hverdagsmålingene: skritt, distanse, kalorier og aktive minutter

Før vi kommer til de mer avanserte sensorene, er det verdt å gi hverdagsmålingene den anerkjennelsen de fortjener. Skritt, tilbakelagt distanse, forbrente kalorier, aktive minutter og antall etasjer i trapper er de opprinnelige målingene fra aktivitetsmålere, og for folk flest er de fortsatt de nyttigste. De er enkle, krever ingen veileder for å tolkes og passer rett inn i måten vi allerede tenker om dagen vår på: Har jeg beveget meg nok?

Disse målingene kommer fra et lite akselerometer og, i nyere enheter, en liten barometrisk høydemåler som registrerer trappegåing. De er grunnlaget alt annet bygger på. Et helse- og trivselsprogram som bare bruker data om skritt og aktive minutter, er fortsatt et veldig godt program. De mer avanserte sensorene nedenfor er ikke erstatninger, men ekstra lag som blir nyttige når den grunnleggende bevegelsesvanen er på plass.

2. Optiske pulssensorer

Sensoren med grønt LED-lys på baksiden av nesten alle klokker og ringer måler pulsen ved å registrere hvordan lys reflekteres fra kapillærene under huden. Fra dette ene signalet beregner en aktivitetsmåler hvilepuls, treningspuls og, over tid, et nyttig bilde av kondisjonen. En hvilepuls som gradvis stiger over flere uker, er et av de tidligste, svake tegnene på overtrening, dårlig søvn eller begynnende sykdom.

3. Hjertefrekvensvariabilitet (HRV)

HRV er variasjonen i tid mellom påfølgende hjerteslag. Det høres komplisert ut, men det er det nærmeste aktivitetsmålere kommer en stressmåler. Høyere HRV betyr som regel at det parasympatiske nervesystemet gjør jobben sin, og at kroppen er restituert. Lavere HRV peker ofte mot oppsamlet stress, dårlig søvn, alkohol eller sykdom. For kunnskapsarbeidere er utviklingen i HRV over flere uker et av de ærligste speilene på balansen mellom jobb og fritid.

4. SpO2 (oksygenmetning i blodet)

Sensoren med rødt LED-lys som nå finnes i de fleste klokker, anslår hvor mye oksygen blodet frakter. Enkeltmålinger er nyttige i høyden, men den mer interessante bruken er måling gjennom natten. Da kan gjentatte fall tyde på pusteforstyrrelser som søvnapné, en vanlig tilstand som ofte ikke blir diagnostisert. En aktivitetsmåler kan ikke stille diagnosen, men den kan være oppfordringen som får noen til å snakke med legen.

5. Søvnstadier

Ved å kombinere puls, HRV, bevegelse og noen ganger hudtemperatur kan en aktivitetsmåler anslå tiden du tilbringer i lett, dyp og REM-søvn. Tallene er ikke perfekte, men trendene er det. Folk som aldri har tenkt særlig over søvnen sin, blir ofte overrasket over hvor lite dyp søvn de får når de drikker alkohol, skroller eller jobber sent for å rekke en frist. Denne innsikten, gjentatt natt etter natt, er det som gjør «jeg burde sove mer» til faktisk handling.

6. Hudtemperatur

Kontinuerlig måling av hudtemperatur har i det stille blitt en av de nyttigste funksjonene i aktivitetsmålere. En liten, men vedvarende økning kan være et tidlig tegn på at kroppen bekjemper noe. For kvinner gir endringer i basistemperaturen et tydeligere bilde av fasen i menstruasjonssyklusen enn kalenderbasert sporing noen gang har gjort. For alle gir det enda et datapunkt som hjelper med å skille mellom «jeg føler meg ikke helt i form» og «noe er faktisk ikke som det skal».

7. Kontinuerlig glukosemåling

Glukosesensorer (CGM), som tidligere bare ble brukt ved diabetes, kan nå kjøpes uten resept i enkelte markeder. De viser hvordan enkeltmåltider, stress og søvn påvirker blodsukkeret i tilnærmet sanntid. Tilbakemeldingene er direkte, men dokumentasjonen på nytten for personer uten diabetes er fortsatt begrenset. Derfor bør dette heller betraktes som et valgfritt, personlig verktøy enn som en måling for hele bedriften.

8. EKG og påvisning av atrieflimmer

EKG-måling når du ønsker det, er ikke lenger noen nyhet. Flere moderne klokker kan ta et én-avlednings-EKG og varsle om mulig atrieflimmer, med funksjoner som er godkjent av myndighetene i en rekke land. De erstatter ikke en medisinsk diagnose, men for ansatte i førti- og femtiårene kan en tidlig oppfordring til å oppsøke lege ha stor betydning.

9. Stress- og restitusjonsscore

De fleste aktivitetsmålere kombinerer nå HRV, puls, søvn og bevegelse til én daglig score for «beredskap», «kroppsbatteri» eller «restitusjon». Superbrukere klager over at det er uklart hvordan disse scorene beregnes, men for folk flest gir de en passe enkel oppsummering. De gjør en vegg av data til én enkel oppfordring: I dag er en tung dag, ta det rolig. I dag har du overskudd, kjør på.

Hva arbeidsgivere faktisk får igjen

De mest målbare fordelene — færre sykedager, lavere helseforsikringspremier og raskere retur til jobb etter sykdom — er reelle, men de er ikke den mest interessante delen av historien. Det interessante er kulturen. I organisasjoner der aktivitetsmålere er en naturlig del av hverdagen og bruken støttes, blir det også naturlig å snakke om søvn, restitusjon og tempo. Ledere spør «hvordan sov du?» like naturlig som de ville snakket om været. Ansatte verner om kveldene sine fordi de har data som viser hva som skjer når de ikke gjør det. Arbeidstempoet blir litt mindre hardt i kantene, på måter som merkes på hvor lenge folk blir og hvor engasjerte de er, lenge før det synes i et regneark.

Det er verdt å være tydelig på hva arbeidsgivere ikke bør gjøre. Dataene på disse enhetene tilhører den ansatte. Et helse- og trivselsprogram som bygger på at en leder kan se de ansattes søvnscore, vil dø ut raskt — og med god grunn. Den riktige modellen er aggregert, anonym og frivillig. Den enkelte ser sine egne data; organisasjonen ser bare det ansatte velger å dele gjennom frivillige utfordringer, teamgjennomsnitt eller felles mål for bedriften. I EU er helseopplysninger en særlig kategori personopplysninger etter GDPR, noe som er enda en grunn til å holde individuelle målinger private. Les mer om å finne den rette balansen i holder helse- og trivselsprogrammet ditt tritt med ansatte som følger med på helsen sin?

Gi ansatte en grunn til å bruke enheten

Å kjøpe en aktivitetsmåler er den enkle delen. Å bruke den jevnt gjennom de par månedene det tar å etablere en ordentlig vane (rundt 66 dager i gjennomsnitt), er vanskeligere. Det er her strukturerte utfordringer — den typen YuMuuv er bygget rundt — gjør enheten fra en dings til et daglig ritual. En skrittutfordring gir noen en grunn til å se på klokken en tirsdag morgen. En søvnutfordring gir dem en grunn til å legge fra seg telefonen klokken ti. Flere dager på rad med mindfulness gir dem en grunn til å ta et pust mellom møtene.

Enheten måler, utfordringen motiverer, og bedriften finansierer begge i bakgrunnen. Det er hele kretsløpet, og de fleste arbeidsplasser har ennå ikke fått alle delene på plass. Å få det til — ved å hjelpe ansatte med å skaffe seg riktig enhet og deretter gi dem noe morsomt å bruke den til — er noe av det som kan gi størst effekt av et budsjett for helse og trivsel.

YuMuuv synkroniserer med Apple Health, Health Connect på Android, Garmin, Fitbit, Polar, Suunto, Coros, Huawei, Oura, Samsung, Withings og Zepp/Amazfit, så uansett hvilken enhet de ansatte velger, kan dataene gå rett inn i en teamutfordring. Husk at enheter teller forskjellig: I dataene våre varierte gjennomsnittlig antall daglige skritt fra rundt 6 100 med Apple Health til over 12 000 med Polar (se gjennomsnittlig antall skritt per dag etter enhet). Se også fordelene med en aktivitetsmåler og data fra aktivitetsmålere kombinert med sosial motivasjon.

Hvis teamet ditt allerede gjennomfører utfordringer og du lurer på om dere bør tilby støtte til aktivitetsmålere i tillegg, er det ærlige svaret: ofte, ja. Enheten gjør utfordringene mer innholdsrike, utfordringene gjør det lettere å fortsette å bruke enheten, og sammen hjelper de folk med å bli mer uthvilte, mer aktive og mer bevisste på egne grenser. Vil du se hvordan det fungerer? Bestill en YuMuuv-demo.