Trender for trivsel på jobb: Fem kulturskifter som endrer tiltakene

Trendartikler om helse og trivsel på jobb har et troverdighetsproblem, og bransjen har seg selv å takke. Hver sesong byr på nye spådommer pyntet med tilsynelatende presise prosenttall. Mange av dem kan spores tilbake til en leverandørundersøkelse laget for å selge nettopp det som blir spådd. Så la oss være tydelige på hva denne artikkelen er: ikke en prognose bygget på oppdiktet statistikk, men en beskrivelse av utviklingen vi ser fra vårt ståsted – i samtalene HR-ledere har, spørsmålene kundene stiller, og måten tiltakene på vår egen plattform utformes annerledes enn for to år siden.

Fem trender innen helse og trivsel på jobb skiller seg ut. Ingen av dem handler om en ny dings eller en ny type aktivitet. Alle handler om endringer i hvordan virksomheter tenker om helse og trivsel: mindre synlige, strukturelle endringer som etter vårt syn har langt større betydning enn restitusjonsteknologien som markedsføres dette kvartalet. Hvis du har ansvar for et helse- og trivselsprogram, gir hver av dem deg noe konkret du kan gjøre annerledes de neste månedene.

1. Fra goder til faste rytmer

Det første skiftet er at enkeltstående helse- og trivselstiltak gradvis mister terreng. I årevis var sporadiske tiltak standarden: en skrittutfordring i januar, et webinar i måneden for psykisk helse, en fruktkurv, ferdig. Hvert tiltak ga en liten aktivitetstopp, et bilde til intranettet og deretter en flat kurve frem til neste anledning.

Det som driver endringen, er skuffelse som har bygget seg opp over tid. HR-ledere har gjennomført nok enkelttiltak til å se mønsteret i sine egne data: en topp, en nedgang, stillhet. Atferdsendring overlever ikke på sporadisk påfyll, og alle som har prøvd å komme i form på én enkelt bølge av nyttårsentusiasme, kjenner dette fra sitt eget liv.

I praksis ser skiftet ut som en kalender i stedet for en plakat: en jevn rytme av utfordringer gjennom året, der hver utfordring glir over i den neste, med temaer tilpasset årstidene. Ekstra vekt på bevegelse når været spiller på lag, søvn og restitusjon når mørket kommer, og noe lett og sosialt innimellom. Vaner fester seg til det som gjentar seg, og en rytme gir dem noe å feste seg til. Vår egen undersøkelse blant arrangører av helse- og trivselstiltak peker i samme retning: 70 % av virksomhetene foretrekker å arrangere utfordringer hver måned.

Et konkret grep: Før du lanserer noe, skisser de neste seks månedene som en sammenhengende rekke i stedet for å velge ett enkelt arrangement. Selv en grov rytme (én hovedutfordring hver fjerde til sjette uke, med veksling mellom fysiske og ikke-fysiske temaer) vil gi mer enn et spektakulært engangstiltak, fordi den andre utfordringen overtar deltakerne den første samlet. Vår kalender for helse og trivsel på jobb gir deg et utgangspunkt måned for måned.

2. Restitusjon blir målbart

Det andre skiftet er at hvile får plass i programmer som tidligere bare målte innsats. Helse- og trivselstiltak på jobb vokste frem med bevegelse i sentrum (skritt, treningsøkter, kilometer), og lenge var det underliggende budskapet at mer aktivitet betyr bedre helse og trivsel. Det budskapet er stille og rolig på vei ut.

Drivkraften er oppgjøret med utbrenthet som de fleste bransjer har vært gjennom i en eller annen form. Virksomheter som har sett dyktige medarbeidere kjøre seg helt ut, har lært at prestasjoner kommer fra vekslingen mellom innsats og restitusjon, ikke fra innsats alene. De har også lært at et program som bare hyller innsats, forsterker kulturen det hevder å være en motvekt til. Språket rundt restitusjon, som lenge har vært etablert i toppidretten, har flyttet inn i det vanlige arbeidslivet.

I praksis betyr dette at søvnutfordringer får plass ved siden av skrittutfordringer og tas like alvorlig, at minutter med oppmerksomt nærvær teller like mye som treningsminutter, og at en høstkalender følger opp en bevegelsesrik september med en oktober der restitusjon står i sentrum. Gjennom selve oppbygningen viser denne rekkefølgen de ansatte at begge deler av syklusen teller.

Et konkret grep: Legg til én restitusjonsutfordring i kalenderen, og gi den like mye oppmerksomhet i kommunikasjonen som en skrittkonkurranse. En søvnutfordring i oktober eller november, når mørket gjør temaet naturlig aktuelt, er et opplagt valg (her ser du hvordan du arrangerer en som folk har tillit til). Se deretter hvem som deltar. Mange opplever at slike utfordringer når ut til folk som bevegelsesutfordringene aldri nådde.

3. Deltakelse uten rampelys

Det tredje skiftet er på høy tid: Etter årevis med en antakelse om at åpen konkurranse fungerer for alle, legger programmene nå til rette for mindre synlige måter å delta på.

Det klassiske formatet er en åpen resultatliste, og for en del av de ansatte er det akkurat det som trengs: motiverende, sosialt og litt vanedannende. Men de som ser nærmere på programmene sine, finner stadig det samme: en konkurranseglad kjerne som blir med på alt, og et stillere flertall som ble med én gang, så navnet sitt nær bunnen av en tabell og aldri kom tilbake. For dem er ikke resultatlisten motiverende; den er en liten, tilbakevendende kilde til ubehag, og de svarer med å trekke seg. Ønsket om inkludering handler ikke om å være snill. Det handler om regnestykket: Et program som bare fungerer for de mest konkurranseglade, svikter sitt egentlige formål, som er å fremme helsen til alle.

I praksis betyr dette valgmuligheter fremfor én felles konkurransearena. Personlige dagsmål, der du måler fremgangen mot deg selv i stedet for en kollega som løper maraton til vanlig. Lagkonkurranser basert på gjennomsnitt, der ingen enkeltpersons tall står i sentrum. Felles mål som alle bidrar til å nå. Private utfordringer for små grupper som heller vil gjøre dette sammen med venner. Konkurransen forsvinner ikke; den slutter bare å være den eneste inngangen. (For situasjoner der konkurranse faktisk hjelper, se hvorfor vennskapelig konkurranse fungerer.)

Et konkret grep: Gjennomfør neste utfordring i to varianter: den vanlige resultatlisten for dem som trives med den, og ved siden av en variant med felles mål eller laggjennomsnitt, der individuell rangering ikke står i sentrum. Sammenlign deretter den samlede deltakelsen med den forrige utfordringen som bare hadde resultatliste. Sammenligningen taler som regel for seg selv.

4. Ringvirkninger hjemme

Det fjerde skiftet skjer i utkanten av programmet, der vaner som bygges på jobb, sprer seg til livet utenfor. Virksomheter begynner nå å se på dette som en fordel fremfor en ubetydelig bieffekt.

En del av drivkraften er hybridarbeid, som visket ut skillet mellom jobb og hjem for millioner av mennesker. Et program som bare tar for seg jobbdelen av et sammenvevd liv, føles stadig mer kunstig. En annen del handler om hvordan vaner fungerer. Den som bygger en gåvane gjennom en utfordring på jobb, går ikke bare på arbeidsgiverens vegne. De tar med partneren på kveldsturen, og vanen blir noe familien deler, i stedet for et gode på jobben.

I praksis betyr dette utfordringer som er laget for å bli med hjem: utetid, skjermfrie måltider, takknemlighetsdagbok og aktiviteter der deltakelse naturlig involverer dem du bor sammen med. Innsikten bak er enkel: En ansatt med en sunnere hverdag hjemme møter også sunnere på jobb, så ringvirkningene har egentlig aldri ligget utenfor programmets interesseområde.

Et konkret grep: Velg én utfordring med et tema som i seg selv passer for hele familien (utetid og skjermfrie måltider passer til sesongen), og skriv i lanseringsmeldingen at den er ment å gjennomføres sammen med dem hjemme. Det koster ingenting og gjør programmet til noe som gir verdi utover kontoret, i stedet for bare å kreve av folks tid. For en variant for hele husstanden, se guiden vår til en aktivitetsutfordring for familien.

5. Dokumentasjon fremfor løfter

Det femte skiftet er det leverandørene liker minst, noe som er et godt tegn på at det er reelt: Kundene har sluttet å godta bransjens tradisjonelle salgsregnestykker.

I årevis ble helse- og trivselstiltak solgt med løfter om spektakulær avkastning. Det mest siterte tallet, fra en oversiktsstudie fra 2010 som antydet at helsekostnadene faller med omtrent 3,27 dollar for hver dollar som brukes, bygget i stor grad på ikke-randomiserte studier. Da forskere testet et program på en arbeidsplass i en randomisert studie, rapporterte de ansatte sunnere atferd, men etter 18 måneder var det ingen signifikante forskjeller i kliniske markører, sykefravær eller jobbprestasjoner. Strammere budsjetter og mer analysekyndige HR-team har gjort resten: Økonomiavdelingene spør nå hvor tallene kommer fra.

I praksis har spørsmålene endret seg. Ikke «hvor mange ganger får vi investeringen tilbake», men «hvor stor andel av de ansatte deltok faktisk forrige måned», «hvor mange kom tilbake til neste utfordring» og «vis meg engasjementskurven, inkludert fallet etter lansering». De programansvarlige rapporterer på sin side nøkterne, etterprøvbare resultater (deltakelse, kontinuitet, tilbakemeldinger) i stedet for å hevde at en skrittutfordring senket helsekostnadene. Denne nøkternheten styrker feltet: Et beskjedent tall en økonomidirektør tror på, er mer verdt enn et spektakulært tall ingen har tillit til.

Et konkret grep: Før neste program lanseres, bestem hva du skal rapportere når det er over, og forplikt deg til å rapportere det uansett om det stiller deg i et godt lys eller ikke: faktisk deltakelse, faktisk gjennomføring og den faktiske andelen som kommer tilbake fra én utfordring til den neste. Hvis du ikke får frem disse tallene på en pålitelig måte i dag, er det bedre å vite det nå enn når budsjettet skal legges. Listen vår over vanlige problemer med helse- og trivselsprogrammer tar for seg det som oftest står i veien.

Den røde tråden

Sett under ett er de fem skiftene ett og samme skifte fra fem vinkler: Arbeidet med helse og trivsel på jobb er i ferd med å bli voksent. Faste rytmer i stedet for stunt, restitusjon ved siden av innsats, åpne dører for det stillere flertallet, programmer som anerkjenner at folk har et liv hjemme, og påstander en økonomidirektør kan kontrollere. Hvert av dem er et steg bort fra helse og trivsel som skuespill og over mot helse og trivsel som infrastruktur: mindre fotogent, vanskeligere å lansere med brask og bram, men langt mer sannsynlig å fortsatt fungere i februar.

Hvor YuMuuv passer inn

YuMuuv er bygget for denne utviklingen. Du kan planlegge en kalender med utfordringer i stedet for enkelttiltak, og gjennomføre utfordringer innen søvn og oppmerksomt nærvær ved siden av bevegelsesutfordringene (se hele aktivitetslisten). For dem som foretrekker å delta uten rampelys, finnes det dagsmål, felles mål og resultatlister for lag som kan bruke gjennomsnitt i stedet for summer. For å ta de gode vanene med hjem finnes det utfordringer med manuell registrering, som utetid og skjermfrie måltider, samt private utfordringer som opptil 10 personer kan delta i, også personer utenfor bedriften. Ingenting av dette velger strategien for deg, men hvis denne retningen samsvarer med hvor du vil ta programmet ditt, skal ikke verktøyene stå i veien.

Planlegger du neste sesong? Bestill en demo av YuMuuv, så hjelper vi deg med å planlegge en fast rytme av utfordringer for de neste seks månedene.