Utfordringseffekten: Derfor skaper vennskapelig konkurranse reell endring

Det starter med en melding: "Lagutfordringen starter på mandag. Skritt, bevegelse og retten til å skryte. Ingen unnskyldninger." Innen onsdag summer det i chatten. Folk sammenligner ruter, deler spillelister og beskylder spøkefullt kolleger for å lufte hunden to ganger bare for å få poeng. Innen fredag trenger ikke HR å sende påminnelser, for folk minner hverandre på det. Det er utfordringseffekten: Et lite, felles mål skaper reell endring i fellesskap. Her er psykologien bak hvorfor vennskapelig konkurranse fremmer ansattes helse og trivsel, og hvordan du lager utfordringer som bevarer den gode tonen.

Hva skjer når vi konkurrerer litt?

Psykologer har studert dette i mer enn hundre år. I 1898 la Norman Triplett merke til at syklister syklet raskere sammen med andre enn alene, og på 1960-tallet viste Robert Zajonc at andres tilstedeværelse ofte forbedrer prestasjonen i enkle oppgaver vi har øvd mye på. Å gå er omtrent så enkelt og innøvd som en oppgave kan bli.

Når folk ser innsatsen sin gjenspeilet på en resultatliste, i en fremdriftslinje eller i oppmuntring fra en lagkamerat, føles den ikke lenger usynlig. Over tid kan synlig innsats forme identiteten vår: Vi går ikke bare mer, vi begynner å se på oss selv som noen som er i bevegelse.

Nyere studier støtter dette. I den randomiserte STEP UP-studien fra University of Pennsylvania økte aktivitetsnivået da skrittregistrering ble kombinert med spillelementer og sosiale insentiver. Konkurransegruppen gikk rundt 920 flere skritt om dagen enn kontrollgruppen i løpet av programmet (Patel mfl., JAMA Internal Medicine, 2019).

Synlig fremgang får folk til å fortsette

Utfordringer fungerer best når fremgangen kommer ofte og er synlig. Lange, vage initiativer ebber ut fordi de mangler rytme. Korte utfordringer med ukentlige milepæler gjør at målet føles nært. Du trenger ikke å få folk til å prøve hardere, du trenger å få mestringen til å føles nærmere. Les om dopamineffekten for å forstå hva som skjer i hjernen ved belønning og motivasjon, og om hvorfor korte utfordringer fungerer for å lære mer om korte formater.

Konkurranse eller fellesskap?

I arbeidet med ansattes helse og trivsel overvurderer man ofte hvor opptatt folk er av å vinne. De fleste ansatte vil ikke slå kollegene sine. De vil være en del av noe som beveger seg fremover. Derfor er lagmål og felles mål så effektive: "Jeg slo deg" blir til "vi klarte det sammen".

Konkrete eksempler fra YuMuuv-kunder:

• Windrose baserte sommerens skrittutfordring utelukkende på lagresultater, med blandede lag fra ulike avdelinger, og gikk sammen fra Berlin til Tokyo (les kundehistorien).
• DHR Global bruker tilfeldig sammensatte lag på tvers av landegrenser og et felles skrittmål for å knytte ansatte ved mer enn 50 kontorer sammen (les kundehistorien).
• Richcroft gjorde vennskapelig konkurranse til en bevegelse på tvers av teamene i den ideelle organisasjonen (les kundehistorien).

Styrken i å ha lite på spill

Utfordringer med mye på spill, dyre premier og tett oppfølging kan virke mot sin hensikt. Press får folk til å følge opp på kort sikt, men trekke seg unna på lang sikt, og det øker fristelsen til å trikse med tallene. Psykologer kaller én del av dette overbegrunnelseseffekten: Når en ytre belønning overskygger aktiviteten, kan den indre motivasjonen svekkes.

Utfordringer med lite på spill og mye sosial energi har ofte mer varig effekt. En anerkjennende omtale, en resultatliste for lag eller en oppsummering av typen "se hva vi fikk til" gjør ofte mer enn en stor pengepremie. Hvis du tilbyr premier, bør du la mange få vinne. Se belønninger i helse- og trivselsutfordringer og hvordan du skaper en kultur der ingen jukser.

Bevegelse sammen skaper samhold

Alle organisasjoner har usynlige vegger mellom avdelinger, roller og nivåer. Felles bevegelse senker dem i det stille. Når økonomidirektøren og en kundeservicemedarbeider sammenligner helgeturer i utfordringschatten, er det kulturbygging forkledd som trening.

Dette støttes også av forskning. I eksperimenter ved Stanford samarbeidet folk som gikk i takt eller beveget seg synkront med andre, mer etterpå enn de som ikke gjorde det (Wiltermuth og Heath, Psychological Science, 2009). Felles rytme gir en følelse av å være på samme lag. En naturlig bieffekt: flere gåmøter.

Oppskriften på en god utfordring

Les om historiefortelling i helse- og trivselsutfordringer for å se hvordan du gjør disse ingrediensene til oppdateringer folk følger med på.

Slik holder du konkurransen vennskapelig

• Bruk laggjennomsnitt når lagene har ulik størrelse, slik at små lag ikke stiller svakere.
• Sett en daglig grense per bruker slik at én maratondag ikke avgjør resultatet.
• Tilby alternativer uten konkurranse: Felles mål og daglige delmål lar folk delta uten rangering. Se utfordringer for ansatte som ikke liker konkurranse.
• Heng aldri ut dem som ligger nederst på resultatlisten. Feir heller innsats og fremgang.

Når utfordringer mislykkes – og hva vi lærer

Noen utfordringer flopper fordi målet er uklart, andre fordi de føles obligatoriske. Lærdommen er som regel den samme: Tiltak for helse og trivsel fungerer når de er frivillige, synlige og felles. Teamene som kommer best tilbake, tar en kort evaluering og spør deltakerne hva som føltes bra, ikke bare hva som fungerte. Så bruker de svarene til å gjøre neste utfordring bedre.

Det viktigste å ta med seg

Vennskapelig konkurranse handler ikke om å prestere bedre enn kollegene. Det handler om å minne folk på at endring føles bedre når den skjer i fellesskap. Reell fremgang er ikke et kappløp, men en rytme. Og når team beveger seg i takt, går organisasjonen fremover. Klar for å starte din egen utfordring? Bestill en YuMuuv-demo.