Nystarteffekten: Derfor er høsten den beste tiden for å bygge vaner
Hver september kommer teamene tilbake fra sommerferien, kalenderne fylles opp, og mange kjenner et stille ønske om å «komme inn i rytmen igjen». Den følelsen er ikke innbilt. Atferdsforskere kaller det nystarteffekten: Etter tidsmessige milepæler som en ny måned, et nytt skoleår eller et nytt kvartal er folk mer motiverte til å sette seg nye mål. Høsten er den tydeligste nye starten i arbeidsåret. Denne artikkelen forklarer forskningen på vanebygging og hvordan HR kan bruke den til å gjøre sunne vaner enklere å starte med i september og enklere å holde på gjennom fjerde kvartal.
Table of Contents
Hva er nystarteffekten?
I en kjent studie fant forskere at folk oftere søkte etter «diett», besøkte treningssenteret og forpliktet seg til mål ved starten av en ny uke, måned eller et nytt år, og etter bursdager og ferier (Dai, Milkman og Riis, 2014). Forklaringen er at milepæler får fortiden til å føles som et avsluttet kapittel. Dermed ser vi vårt fremtidige jeg som en ny start, snarere enn en fortsettelse av tidligere nederlag.
Høsten fungerer spesielt godt av tre grunner:
- Et felles signal om en ny start. Alle kjenner igjen september som et nytt kapittel, så du trenger ikke å skape et selv.
- Mer stabile kalendere. Sommerens uregelmessige dager gir plass til forutsigbare uker, som er akkurat det vaner trenger å knyttes til.
- Større behov for overskudd. Med fjerde kvartal foran oss og kortere dager i vente gir små vaner knyttet til dagslys, bevegelse og pauser mer igjen enn ellers i året.
Seks forskningsbaserte prinsipper for vanebygging
| Prinsipp | Hva forskningen viser | Slik bruker du det på jobb |
|---|---|---|
| Nye starter | Motivasjonen øker etter tidsmessige milepæler | Start vaneendringer den første uken i september, ikke midt i måneden |
| Signaler og stabile rammer | Å gjenta en handling i samme situasjon gjør den automatisk over tid (Gardner, Lally og Wardle, 2012) | Knytt vaner til faste tidspunkter: innlogging, lunsj, dagens siste møte |
| Vaner tar tid | I en studie fra hverdagslivet var mediantiden for at en vane ble automatisk 66 dager, med et spenn fra 18 til 254 (Lally mfl., 2010) | Planlegg for to til tre måneder, og feir jevn innsats, ikke perfeksjon |
| Hvis–så-planer | Konkrete planer av typen «når X skjer, skal jeg gjøre Y» øker gjennomføringen betydelig (Gollwitzer og Sheeran, 2006) | Gi ansatte hvis–så-maler de kan fylle ut |
| Brudd i vaner | Folk er mer åpne for endring når rutinene deres brytes (Verplanken og Roy, 2016) | Bruk rutineendringen etter sommeren til å innføre nye standarder |
| Koble lyst til plikt | Å kombinere noe man «vil» med noe man «bør», økte antall treningssenterbesøk i et felteksperiment (Milkman, Minson og Volpp, 2014) | Foreslå «favorittpodkasten kun når du går tur» |
Én myte kan vi legge bort: Det finnes ikke belegg for at det tar 21 dager å bygge en vane. Regn med nærmere to måneder, og regn med å hoppe over noen dager. Å gå glipp av en dag av og til hindret ikke vanebyggingen i Lally-studien.
HRs verktøy for å forme vaner
Du trenger ikke et stort program. Du trenger standardløsninger som gjør det sunne valget til det enkle valget.
1. Signaler: skap holdepunkter for «når og hvor»
- Etter innlogging: bruk 60 sekunder på å rette opp kroppsholdningen.
- I lunsjen: 10 minutter med dagslys ute. Se jakt på lyset.
- Etter siste møte: skriv ned morgendagens tre viktigste oppgaver som et signal om å avslutte arbeidsdagen.
- Knytt nye vaner til dem du allerede har; se vanestabling for helse og trivsel på jobb.
2. Friksjon: fjern små hindringer
- Sett standard møtelengde til 25 og 50 minutter, slik at pausene kommer av seg selv.
- La helsetiltak være uavhengige av enheter: ingen aktivitetsmåler er nødvendig, og manuell registrering er helt fint.
- Tilby vindusplasser eller «lyssoner» for morgenens e-postarbeid.
Du finner en fullstendig liste over praktiske kalender- og møteendringer i 10 HR-grep for en september med mer overskudd.
3. Tilbakemelding: vis fremgang enkelt
- Følg med på regelmessighet («4 aktive dager denne uken») fremfor totalsummer.
- Del ett lysbilde om teamet hver uke: bruk av fokusøkter, gjennomsnittlig møtelengde og ett sitat fra en ansatt. Ingen personlige helseopplysninger er nødvendige.
4. Identitet og fortelling: gi kapittelet et navn
- Presenter september som «tid for en ny start»: «Vi er et team som verdsetter et bærekraftig tempo.»
- Del små seire fra kolleger for å synliggjøre den nye normen.
Høstens 30/60/90-dagers vaneplan
| Fase | Fokus | Tiltak |
|---|---|---|
| Dag 1 til 30 (september) | Etabler signaler, reduser friksjon | Nye møtestandarder, to daglige fokusøkter, tre hvis–så-maler (morgenlys, kort bevegelsespause, avslutning av arbeidsdagen), en ukentlig pulsmåling av energinivået |
| Dag 31 til 60 (oktober) | Stabiliser og styrk identiteten | Del tre ansatthistorier om små seire, tilby en meny med kombinasjoner av lyst og plikt, hold ukerytmen stabil når dagene blir kortere |
| Dag 61 til 90 (november) | Automatiser og beskytt | Legg inn pusterom rundt faste møter, gjør ett ukentlig gåmøte til en vane, rapporter vanemålinger til ledelsen |
Dag 90 ligger nær medianen på 66 dager fra forskningen, og er derfor et fornuftig tidspunkt for å vurdere hvilke vaner som har festet seg. For å holde fremdriften oppe ut året kan du lese slik holder du helse- og trivselsprogrammet i gang gjennom fjerde kvartal.
Vanlige fallgruver
| Fallgruve | Hvorfor det skjer | Enkelt grep |
|---|---|---|
| Altfor store mål | Nystartentusiasme uten en plan | Små daglige handlinger knyttet til et bestemt tidspunkt og sted |
| 21-dagersmyten | En feiltolkning av vaneforskningen | Forklar at vaner tar rundt to måneder, og at det er normalt å hoppe over dager |
| Møter uten pauser | Friksjon vinner over gode intensjoner | Håndhev standardene på 25/50 minutter, og følg med på pusterommene |
| Samme råd til alle | Ulike roller og rammer | Tilby en meny: lys, bevegelse, mikropauser, avslutning av arbeidsdagen |
Miniguide for ansatte (kopier og lim inn)
En ny start i høst: Slik får du én liten vane til å vare
- Velg én vane. Dagslys om morgenen, en 10-minutters gåtur, en tøypause eller en rutine for å avslutte arbeidsdagen.
- Skriv en hvis–så-plan. «Hvis klokken er 10.30, går jeg en tur på 5 minutter.»
- Knytt den til noe du allerede gjør. Etter kaffen, etter lunsj, etter siste møte.
- Kombiner den med noe du liker. Favorittpodkasten kun når du går tur.
- Tell dager, ikke jakt på perfeksjon. Vaner tar rundt to måneder. Å hoppe over én dag er greit; to dager på rad er signalet om å starte igjen.
Slik passer YuMuuv inn
Du trenger ikke en konkurranse for å bygge vaner. En YuMuuv-utfordring med et daglig mål, der poengene beregnes ut fra antall dager målet nås, belønner jevn innsats de fleste dager fremfor store totalsummer. Det samsvarer med hvordan vaner faktisk dannes. Aktiviteter med manuell registrering dekker nettopp de små rutinene ovenfor, som dagslys, utetid, dyp pusting, mobilfri tid og treningsminutter; se hele listen over YuMuuv-utfordringer. La deltakelsen være frivillig og uten press, og les psykologien bak sammenhengende aktivitetsrekker for å lære hvordan slike rekker kan brukes uten å skape press.
Til slutt
Høsten er et naturlig laboratorium for å forme vaner. Bruk drivkraften i en ny start, kombiner den med stabile signaler og få hindringer, og legg til rette for restitusjon med lys og mikropauser. Gjør dette tidlig i september, så har dere innen november noe bedre enn et program: en kultur for små, bærekraftige vaner. Vil du ha en enkel måte å støtte dette på? Bestill en YuMuuv-demo.
Kilder
- Dai, Milkman og Riis (2014). Nystarteffekten: Tidsmessige milepæler motiverer målrettet atferd. Management Science.
- Lally mfl. (2010). Hvordan dannes vaner: Modellering av vanedannelse i hverdagslivet. European Journal of Social Psychology.
- Gardner, Lally og Wardle (2012). Å gjøre helse til en vane: Psykologien bak vanedannelse og allmennpraksis. British Journal of General Practice.
- Gollwitzer og Sheeran (2006). Gjennomføringsintensjoner og måloppnåelse: En metaanalyse av effekter og prosesser. Advances in Experimental Social Psychology.
- Verplanken og Roy (2016). Tiltak som fremmer bærekraftige livsstiler: Testing av hypotesen om brudd i vaner i et felteksperiment. Journal of Environmental Psychology.
- Milkman, Minson og Volpp (2014). Å holde Hunger Games som gissel på treningssenteret: En evaluering av å koble lyst til plikt. Management Science.
