Følg lyset: Derfor bør høstens velværeplan ta utgangspunkt i dagslyset

Hver høst møter trivselstiltakene den samme veggen, og hver høst får de samme mistenkte skylden i evalueringen: utfordringstretthet, dårlige premier, feil app eller et travelt kvartal. Sjelden peker noen på den egentlige synderen, som forsvinner rett foran øynene våre. Rundt høstjevndøgn i september mister byer som Chicago, Boston og Seattle omtrent to til tre minutter med dagslys hver dag, og jo lenger nord du kommer, desto raskere går det. Så stilles klokken tilbake: i Europa den siste søndagen i oktober, i USA og Canada den første søndagen i november. Over natten er kveldslyset borte. I Minneapolis går solen ned rundt klokken 17, og i begynnelsen av desember allerede rundt 16.30. Turen etter jobb, som holdt skrittutfordringen i gang hele sommeren, blir en tur i mørket. Team i London, Stockholm og Helsinki merker det enda tydeligere.

Dette er høstens viktigste fysiske rammebetingelse i de fleste markedene vi jobber i, og de fleste planer for ansattes helse og trivsel overser den fullstendig. De kjører den samme skrittutfordringen i november som i mai, og lurer så på hvorfor engasjementet synker. Svaret er ikke at folk har sluttet å bry seg. Det er at omgivelsene har endret seg, mens opplegget har forblitt det samme. En plan laget for lange, lyse kvelder holder ikke i en måned der solen går ned før arbeidsdagen er over.

Den gode nyheten er at når du først setter ord på problemet, gir løsningen nesten seg selv. Hvis dagslys er høstens knappe ressurs, er oppgaven til en trivselsplan for høsten å hjelpe folk med å bruke denne ressursen bevisst, i stedet for å la den gli forbi utenfor vinduet. Vi kaller det å jakte på lyset, og det er den perspektivendringen som kan gjøre aller størst forskjell i høstkalenderen din.

Hva dagslys faktisk gjør for deg

Det er nyttig å være tydelig på hvorfor dette handler om mer enn stemning i poetisk forstand. Dagslys er ikke bare behagelig; det er et biologisk signal, og forskningen peker konsekvent i én retning.

Dagslysets første oppgave er å forankre døgnrytmen. Kroppens indre klokke stiller ikke seg selv: Den kalibreres daglig etter lyset, og sterkt utelys om morgenen er det kraftigste signalet den får. Selv en grå novemberhimmel gir vanligvis mange ganger mer lys enn et godt opplyst kontor. I en studie av kontoransatte sovnet de som fikk mer sterkt lys om morgenen, raskere om kvelden og rapporterte om bedre søvn. Effekten var sterkest om vinteren. I en annen studie sov ansatte med vinduer i gjennomsnitt 46 minutter mer per natt enn kolleger på kontorer uten vinduer. Dropper du morgenlyset, forskyves resten av døgnrytmen.

Den andre oppgaven handler om humør og våkenhet. Eksponering for lys på dagtid har gjentatte ganger blitt knyttet til mer energi gjennom dagen, bedre humør og — særlig i de mørkere månedene — en viss beskyttelse mot den sesongbetonte nedstemtheten som så mange arbeidstakere i nord kjenner godt. Det er den samme logikken som ligger bak lysterapilamper, bortsett fra at originalen er gratis og finnes rett utenfor døren. Ingenting av dette krever solskinn. Det krever at du er utendørs mens solen faktisk er oppe, og i november er dette tidsrommet kortere enn folk innser før de begynner å legge merke til det.

Den tredje effekten er indirekte, men kan være den viktigste for et trivselsprogram: Dagslyset skaper rom for bevegelse. Nesten ingen går tur i mørket og kulden for fornøyelsens skyld. Når timene med dagslys blir færre, blir også timene der bevegelse føles naturlig, færre, og aktivitetsnivået blant de ansatte synker i det stille. Nedgangen i engasjement i november skyldes i stor grad mindre dagslys, bare i forkledning. Du finner flere måter å holde folk i bevegelse på når dagene blir kortere, i 10 måter å holde seg aktiv om høsten på.

Dagslysbudsjettet

Her er perspektivet vi foreslår at du presenterer for teamet ditt, med omtrent disse ordene: Fra september er dagslyset et budsjett, og det krymper hver uke. Du kan bruke det eller miste det, men du kan ikke spare det, og den delen du er våken og har fri til å bruke, krymper raskere enn totalen.

Tenk på hvordan budsjettet faktisk ser ut for en kontoransatt i en by langt nord. I juni er dagslysbudsjettet i praksis ubegrenset — lyst før du våkner, lyst etter middag, ingen planlegging nødvendig. Mot slutten av oktober har budsjettet for en som jobber fra ni til fem, krympet til tre tidsrom: en liten stund før jobb, lunsjpausen og helgen. I desember kan den lille stunden før jobb på hverdager være helt borte. Alt utenfor disse tidsrommene tilbringes som regel innendørs, enten det var planen eller ikke.

Når folk først ser dagene sine på denne måten, endrer atferden seg nesten av seg selv. Problemet slutter nemlig å handle om motivasjon og begynner å handle om planlegging — og planlegging er noe kontoransatte kan. Du trenger ikke overbevise noen om at det er bra for dem å være ute i dagslys. Du må hjelpe dem med å se at mulighetene har blitt få og konkrete, og deretter hjelpe dem med å sikre seg akkurat disse tidsrommene før kalenderen sluker dem.

Tre konkrete grep når dagene krymper

Det første grepet er en morgentur i dagslys. Ti til tjue minutter utendørs før du setter deg ved skrivebordet — en lengre vei til kontoret, gå av ett stopp tidligere eller ta en runde rundt kvartalet med kaffen før du åpner laptopen hjemme. Dette er dagens mest verdifulle dagslys for døgnrytmen, og det har en skjult praktisk fordel: Morgenen er den delen av dagen det er minst sannsynlig at andre legger beslag på. Møter tar over ettermiddagene; nesten ingenting tar over kvart på åtte. For dem som jobber hjemmefra, og ikke lenger må ut for å komme seg på jobb, er morgenturen ikke bare et hyggelig tillegg, men en erstatning for noe som i det stille har forsvunnet fra hverdagen.

Det andre grepet er å behandle lunsjpausen som det beste tidsrommet for å komme seg ut når høsten er på sitt mørkeste — for fra november er dette det eneste dagslyset de fleste kontoransatte har tilgang til i hverdagene. Dette krever støtte fra organisasjonen, ikke bare individuell viljestyrke, og støtten er konkret: Vern om tiden midt på dagen. Slutt å legge møter i lunsjtiden. Gjør en-til-en-samtaler om til gåmøter mens det fortsatt er lyst nok. Når ledere synlig tar en tur midt på dagen, gir det alle under dem større rom til å gjøre det samme. Hvis ledere booker møter i lunsjen, kan ingen trivselskampanje oppheve det signalet. En bedrift som sier at den bryr seg om ansattes helse og trivsel, samtidig som kalenderen sluker det eneste dagslyset de ansatte har tilgang til, blir motsagt av sin egen møteplanlegging.

Det tredje grepet er å fylle på med dagslys i helgene. Strengt tatt kan du ikke spare opp lys — mandagens døgnrytme trenger fortsatt mandagens lys — men en lang lørdagstur eller en søndag utendørs gjør en reell forskjell for humøret, bevegelsen og den enkle følelsen av å ha sett himmelen denne uken. Om høsten rommer helgene mesteparten av ukens gjenværende dagslys, og det er lettest å miste nettopp disse timene til ærender og skjermer fordi de mangler faste rammer. En vennlig påminnelse — en utfordring som teller utetid i helgen, eller en bildetråd der teamet deler lørdagsturene sine — er ofte all strukturen som trengs.

Lag utfordringer rundt lyset

Det er her en trivselsplattform virkelig viser sin verdi, for det å jakte på lyset er akkurat den typen god intensjon som fordamper uten struktur.

Det naturlige utgangspunktet er en utfordring med utetid og et daglig mål: tjue eller tretti minutter utendørs hver dag, med et uttalt mål om å klare det minst fem dager i uken i fire til seks uker. Et daglig mål er riktigere her enn en samlet totalsum, fordi hele poenget er den daglige rytmen: Seksti minutter på søndag erstatter ikke tirsdagsmorgenen den indre klokken din trengte. Med «fem av sju dager» som ramme er det også rom for en dag med skikkelig dårlig vær, uten at utfordringen ryker av den grunn.

Rundt denne kjernen fungerer en satsing på lunsjturer godt — med ett forbehold det er verdt å være tydelig på. En skrittutfordring teller skritt uansett når de tas; ingen plattform vet eller bør vite hvilke skritt som ble tatt i lunsjen. Lunsjvinklingen skapes gjennom kommunikasjonen, ikke registreringen: Lanser den som «lysturen midt på dagen», knytt budskapet til lunsjtiden, la teamledere gå tur ved lunsj, og la kulturen gjøre resten. Skrittene havner i utfordringen uansett; innrammingen avgjør når folk tar dem.

La så utfordringschatten gjøre det den er best på. En «lysjakt» (del et bilde av ditt daglige møte med dagslyset) gjør en privat vane til en felles lek, og høsten spiller vakkert på lag: lavt, gyllent lys, tåke, rim og den første snøen. En chat som fylles med slike bilder, er en daglig påminnelse om at kollegene kommer seg ut, og det er mer verdt enn noe pushvarsel. For team gjør et felles mål (avdelingen samler utetimer i en felles pott før vintersolverv) den mørkeste delen av året til en nedtelling gruppen mestrer sammen. Det gir også dem med minst konkurranseinstinkt en grunn til å bidra som ikke har noe med plasseringer å gjøre.

Start tidlig, ikke i november

Én ting til, og dette er kanskje det viktigste avsnittet i artikkelen. Tiden for å innføre en dagslysvane er i slutten av august eller i september — akkurat når det føles minst nødvendig. I september er morgenene fortsatt lyse, været er mildt, og terskelen for å gå ut er lav. En vane som starter nå, får seks eller åtte uker med enkle gjentakelser før forholdene blir vanskeligere. Når november kommer, er morgenturen ikke lenger en beslutning. Det er bare slik tirsdager ser ut, og etablerte rutiner tåler dårlig vær langt bedre enn ferske intensjoner.

Prøver du motsatt rekkefølge, ber du folk om å bygge en helt ny utevane i årets kaldeste, mørkeste og minst innbydende måned, når de har minst energi og gevinsten føles fjernest. Noen vil klare det. De fleste vil ikke, og ingen bør bli overrasket. Nedgangen i helse- og trivselsaktivitet i november bekjempes ikke i november. Den bekjempes i september, med et opplegg som så mørket komme og bygget vanen mens lyset fortsatt var lett tilgjengelig.

Hvis du leser dette senere på høsten, så start denne uken likevel. En vane med bare tre eller fire uker med enkle gjentakelser bak seg tåler de mørkeste ukene langt bedre enn en som starter på årets korteste dag. Morgenlys hjelper også folk med å sove når nettene blir lengre, enda en grunn til å sette søvn på trivselskalenderen.

Kjør en dagslysutfordring i YuMuuv

Utetid og eksponering for naturlig lys er begge aktiviteter som registreres manuelt i YuMuuvs liste over utfordringsaktiviteter, mens skritt og gange synkroniseres automatisk fra telefoner og aktivitetsmålere. Når du oppretter utfordringene:

• Grunnvanen: Utetid med et daglig mål på 20 til 30 minutter, over fire til seks uker.
• Lunsjsatsingen: En skritt- eller gåutfordring der kommunikasjonen knyttes til lunsjtiden.
• Teamets nedtelling: Utetid med et totalmål og felles mål aktivert, slik at hele gruppen fyller én felles timepott før vintersolverv.
• Lysjakt: Hold utfordringschatten aktivert; den støtter bilder og videoer.

Ingenting av dette gjør dagene lengre, men det kan sikre at teamet ditt faktisk bruker dagslyset de fortsatt har. Det er det alt handler om fra nå og frem til våren. For flere sesongbaserte ideer kan du lese om hvordan du kan holde deg frisk gjennom høsten og bruke høsten som en ny start.

Klar for å planlegge de mørkere månedene? Bestill en YuMuuv-demo, så hjelper vi deg med å sette opp en dagslysutfordring på noen få minutter.